étudiant
substantiv
BØYNINGen; étudianten, étudianter, étudiantene 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
étudianten
ubestemt form flertall
étudianter
bestemt form flertall
étudiantene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[etydia´ŋt]
ETYMOLOGI
fra fransk étudiant 'student', substantivert presens
partisipp av étudier 'studere', avledet av étude; se etyde
BETYDNING OG BRUK
foreldet
student
SITATER
-
etudianterne med de lystige grisetter [i Paris]| jf. grisette
-
etudianter og smaa artister
-
parisiske etudianter i tyveaarsalderen