Det Norske Akademis Ordbok

æse

æse 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; æset, æser
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
æset
ubestemt form flertall
æser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til ås
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 langsgående bærebjelke i fiskehjell
SITATER
  • en russeskipper som isommer har gjort flere turer fra Rusland til Vardø med raaved og æser
     (Fiskaren 29.09.1926/8)
     | jf. råved
  • både æsene og råveden på hjellen hang høyt
     (Eivind Tverbak Et menneske mindre 140 1957)
  • impregnerte æser[.] 8–12 meter
     (Fiskeribladet 23.03.1982/5)
     | i annonse