Det Norske Akademis Ordbok

ærekjær

ærekjær 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kjær
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 ærgjerrig
2 
som har sterk æresfølelse
; som verner om sin ære
; stolt
SITATER
  • den hæderligste afbigt, nogen ærekjær nogensinde havde erholdt af en tapper modstander
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 90)
  • denne retsindige og ærekjære kvinde
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 234 1925)
  • hendes far [var] en stolt og ærekjær mand
     (Sigrid Undset Husfrue 114 1921)
  • de gamle [lovene] duget bedre for ærekjære mænd
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 159 1925)
  • hun kunde vel duge til at bli en ærekjær mands hustru likevel
     (Sigrid Undset Korset 167 1922)
  • rettsindig, ærekjær og stø, slik vil du leve – eller dø!
     (Arnulf Øverland Vi overlever alt 52 1945)
  • alltid ærekjær, alltid irritert på seg selv sloss hun mot distraksjonen
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 172 1988)
  • substantivert
     
    æren tilfaller de ærekjære, i det lange løp er det helt andre ting som betyr noe
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 45 1985)
  • det er noe bastant og ærekjært i måten han snakker til og med elevene på. Han har fasitsvar på alt
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)