Det Norske Akademis Ordbok

årstid

årstid 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Jahreszeit
BETYDNING OG BRUK
tid, del av året karakterisert ved bestemte vær- og naturforhold (som følge av Jordens stilling til Solen)
EKSEMPEL
  • årstidene vår, sommer, høst og vinter
SITATER
  • jeg har været imod det hele krigstog på denne årstid
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 464 1873)
  • hun hadde … set aarstiderne skride og følt skjønheten i alle de vekslende veir
     (Sigrid Undset Vaaren 191 1914)
  • det var umulig for hende at fare over fjeldet paa denne aarstid
     (Sigrid Undset Husfrue 397 1921)
  • det var heller mørkt efter aarstiden
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 350 1925)
  • det var pent veir efter aarstiden
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 70)
  • det [er] upatriotisk at udsætte noget paa vinteren, fordi den ansees for en specifik national aarstid
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 94)
  • årstidenes vekslen
     (A.H. Winsnes Det norske Selskab 194 1924)
  • poetiske beskrivelser av årstidene
     (A.H. Winsnes Det norske Selskab 194 1924)
  • det kan ha sine fordeler å bo i et land med slike voldsomme sprang mellom årstidene
     (Dag Solstad Roman 1987 109 1987)
  • hvor pokker har man tallet fire fra? Er det ikke snarere snakk om en hel bråte med årstider i løpet av et år
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 114 1999)
  • kanalens vann … skifter farve med årstidene, og også med det vekslende vær innen enhver årstid
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
  • da vi var ganske små, fikk vi følge av mora vår på kveldsturen til utedoen i den mørke årstida
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 67 2024)