Det Norske Akademis Ordbok

årsoppgjør

årsoppgjør 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
oppgjør av regnskap for et år (som regel ved årets slutt)
 | jf. månedsoppgjør
SITATER
  • [han hadde] havt aarsopgjør med Bardun Kleven
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 263 1883)
  • klarer du virkelig å holde orden på alle bilagene når årsoppgjøret kommer
     (Terje Stigen Treskjæreren Johannes LBK 1990)