Det Norske Akademis Ordbok

årsake

Likt stavede oppslagsord
årsake 
verb
MODERAT BOKMÅLårsaket, årsaket, årsaking
preteritum
årsaket
perfektum partisipp
årsaket
verbalsubstantiv
årsaking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:`rsakə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt órsaka, til ór 'utenfor' og sak, sǫk 'klage, påtale' med betydningspåvirkning fra middelnedertysk orsaken 'rettferdiggjøre, rense' og latin excusare 'unnskylde'
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende eller dialektalt
 unnskylde
SITATER
  • du talte til mig for at gjøre Erlends aarsakning
     (Sigrid Undset Husfrue 426 1921)
     | for å unnskylde ham
  • ridderens gave bad han den anden aarsake at han sendte tilbake
     (Sigrid Undset Korset 182 1922)
  • refleksivt
     
    da denne manden kom og skulde aarsake sig, tok hun imot hans stottrende tale med faamælt, blid værdighet
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 213 1925)
  • [Eirik] hadde stelt sig slik at hans færd kunde ikke aarsakes
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 244 1927)