åpenbarer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; åpenbareren, åpenbarere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
åpenbareren
ubestemt form flertall
åpenbarere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:`p(ə)nbarər], [åp(ə)nba:´rər]
BETYDNING OG BRUK
litterært
person, verk e.l. som åpenbarer (noe (for noen))
SITATER
-
aapenbarere av okkulte sandheter
-
kunsten som aabenbaring og som aabenbarer af den indre verdens, fantasiens og følelsens vidundere og hemmeligheder