ål
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ålen, åler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ålen
ubestemt form flertall
åler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:l]
ETYMOLOGI
av norrønt áll
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
spire, groe (f.eks. på
korn eller potet)
; spirende frøblad
EKSEMPEL
-
potetene har fått lange åler
SITAT
-
spire, aal, gror, sprætting kaldes planten under dens første væxt