åkorn
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; åkornet, åkornene 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
åkornet
ubestemt form flertall
åkornene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:`korn]
ETYMOLOGI
fellesgermansk, av norrønt akarn, senere påvirket av korn; jf. dansk agern, svensk dialekt akarn, tysk Ecker, Eckern, engelsk acorn
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt