zadik
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; zadiken, zadikim eller zadiker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
zadiken
ubestemt form flertall
zadikim eller zadiker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tsa´d:ik]
ETYMOLOGI
til hebraisk 'rettferdig'; jf. tysk Zaddik, engelsk tsaddik
BETYDNING OG BRUK
religion, litterært, i
jødedommen
rettferdig og eksemplarisk person
SITAT
-
cherubim, palmekronte zadikim, vente der [ved Edens port]