worst case
substantiv
UTTALE[vø:rst keis]
ETYMOLOGI
fra engelsk worst case 'verste tilfelle'
BETYDNING OG BRUK
særlig brukt som førsteledd i sammensetninger
det verst tenkelige utfall av en situasjon, utvikling
e.l. (brukt i fremtidsanalyser)
| jf. verstefallsscenario
SITATER
-
det var verre enn worst-case(Torstein Tranøy Vallas fall 160 2007)
-
en slags «worst case-vurdering» har på forhånd gjort seg gjeldende for mange(NTBtekst 30.05.1986)
-
[Bernt] Aardal har foretatt beregninger på forskjellige «worst case» og «best case» for [Fremskritts]partiet(Dagens Næringsliv 06.08.1988/10)
-
Sparebanken Møre hadde worst case-anslag på 401 millioner kroner(Dagens Næringsliv 29.09.1988/2)
-
markedene har forberedt seg på en «worst case»-situasjon hvor Sverige sier ja til EU, og Norge sier nei(Dagens Næringsliv 14.11.1994/7)