wolfram
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; wolframet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
wolframet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå´lfram]
ETYMOLOGI
fra tysk Wolfram, sammensatt av 'ulv' og Rahm 'fråde'; idet tyske
gruvearbeidere fant et wolframholdig mineral, wolframitt, i stedet for tinnmineraler da de skulle utvinne
tinn, og mente at tinnet var spist av wolframitten på samme måte som
en ulv spiser et lam
BETYDNING OG BRUK
kjemi
hardt, metallisk grunnstoff som er svært formbart (duktilt)
og som har det høyeste smeltepunkt av alle grunnstoffer (3400 oC), brukt i wolframstål og
elektriske kontakter, som glødetråd i lyspærer og varmeelementer i
høytemperaturovner
; tungsten
| kjemisk symbol W
SITAT
-
wolfram har med det, det høyeste smeltepunktet av alle grunnstoffene(periodesystemet.no 2015)