wittelsbacher
substantiv
BØYNINGen; wittelsbacheren, wittelsbachere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
wittelsbacheren
ubestemt form flertall
wittelsbachere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi´t:(ə)lsbakər]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av Wittelsbach, navn på tysk fyrstehus, kjent
fra 900-tallet
BETYDNING OG BRUK
medlem av fyrstehuset Wittelsbach
SITAT
-
[keiserinnen] indprentede Ludwig, at «man kan gjøre alt, hvad man vil»; og den unge Wittelsbacher var meget modtagelig for denne læresætning