Det Norske Akademis Ordbok

wittelsbacher

wittelsbacher 
substantiv
BØYNINGen; wittelsbacheren, wittelsbachere
UTTALE[vi´t:(ə)lsbakər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av Wittelsbach, navn på tysk fyrstehus, kjent fra 900-tallet
BETYDNING OG BRUK
medlem av fyrstehuset Wittelsbach
SITAT
  • [keiserinnen] indprentede Ludwig, at «man kan gjøre alt, hvad man vil»; og den unge Wittelsbacher var meget modtagelig for denne læresætning
     (Clara Tschudi Ludwig den andens sidste dage 13 1906)