winchester
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; winchesteren, winchestere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
winchesteren
ubestemt form flertall
winchestere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi´ntʃestər]
ETYMOLOGI
fra engelsk Winchester, etter etternavnet til Oliver F. Winchester (1810–80) som
oppfant riflen
BETYDNING OG BRUK
type amerikansk rifle, repetergevær (bl.a. brukt av amerikanske nybyggere)
SITATER
-
Jonas Fjeld sat oppe den nat med winchesteren mellem sine hænder
-
skudd efter skudd smalt fra winchesteren
-
ute på et jorde holdt noen karer på å prøve en ny winchester(Aksel Sandemose Årstidene 4/47 1951–1955)
-
så opp på mørkeloftet etter de to riflene, en krager og en winchester