wimperg
substantiv
BØYNINGen; wimpergen, wimperger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
wimpergen
ubestemt form flertall
wimperger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi´mpærg]
ETYMOLOGI
fra tysk Wimperg, Wimperge, av middelhøytysk wintberge, grunnbetydning 'noe
som beskytter mot vinden'
BETYDNING OG BRUK
arkitektur