wiener
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; wieneren, wienere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
wieneren
ubestemt form flertall
wienere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:´nər]
ETYMOLOGI
fra tysk Wiener 'person fra Wien', avledet av stedsnavet Wien, navn på hovedstaden i Østerrike; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1
innbygger av Wien
; person fra Wien
SITATER
-
wienernes friske og ukonvensjonelle musikergemytt
-
mange har påpekt at for wieneren begynner livet i teatret, at byen selv er som en eneste stor teaterscene hvor alle spiller sine hovedroller
-
klaverkvartetten i g-moll falt ikke i wienernes smak(Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
-
wienerne kunne bla i sin første [avis] i 1620, londonerne fulgte året etter(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2
SITAT
-
i daarende letsindig eleganse perlet en wiener av Lizst frem under hendes tynde damehænder