whist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; whisten, whister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
whisten
ubestemt form flertall
whister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vist]
ETYMOLOGI
fra engelsk whist, egentlig adjektivet whist 'taus, stille'
BETYDNING OG BRUK
kortspill
deltager i boston som,
på anmodning av en spiller, spiller sammen med vedkommende i trumfspill
EKSEMPLER
-
være whist
-
be om whist