whist
substantiv
UTTALE[vist]
ETYMOLOGI
fra engelsk whist, opprinnelig whisk 'det å sope
inn (stikk)', endret under innflytelse av interjeksjonen whist 'hysj'
BETYDNING OG BRUK
(opprinnelig engelsk) kortspill som spilles av fire personer,
to mot to (sjeldnere av to eller tre) med 52 kort, som grand- eller
trumfspill
| jf. tomannswhist, tremannswhist
EKSEMPLER
-
spille whist
-
et parti whist
SITATER
-
[han måtte] indbyde officerene til en l’hombre eller whist eller boston, hvorunder de røgte tobak og nød stærke drikke
-
jeg kunne ikke spille poker. Jeg hadde drevet det til whist, men ikke lenger
-
av spillet whist oppstod auksjonsbridge(Arild Feldborg Bridge fra begynnelsen 9 1978)
-
sporadiske partier whist