whippet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; whippeten, whippeter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
whippeten
ubestemt form flertall
whippeter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi´p:ət]
ETYMOLOGI
fra engelsk whippet; diminutiv av whip 'pisk'
BETYDNING OG BRUK
myndelignende hund av en engelsk rase
SITAT
-
en lys beige whippet (liten mynde) er rømt i Frognerstrøket den 4 d.m.(Aftenposten 1964/361/14/1–2)