whig
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; whigen, whiger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
whigen
ubestemt form flertall
whiger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vig:]
ETYMOLOGI
fra engelsk whig, forkortet form av whiggamore, whiggamer, et økenavn på skotske rebeller på 1600-tallet
BETYDNING OG BRUK
historie
tilhenger av det politiske parti i Storbritannia (1677–1832)
som utviklet seg til det liberale parti
| jf. tory
SITATER
-
«Whig» skal … stamme fra et skotsk ord – «whiggamore » – som visstnok ble brukt om de presbyterianske opprørerne mot de samme katolske stuartkongene
-
helt til 1791 er Burke whig