wetterhoun
substantiv
BØYNINGen; wetterhounen, wetterhouner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
wetterhounen
ubestemt form flertall
wetterhouner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve´t:ərhon]
ETYMOLOGI
via nederlandsk wetterhoun, fra vestfrisisk wetterhûn 'vannhund'
BETYDNING OG BRUK
vannspaniel av en nederlandsk
rase med tett, krøllete pels, brukt til jakt på vannfugl og oter