welte
verb
BØYNINGweltet, weltet, welting 
preteritum
weltet
perfektum partisipp
weltet
verbalsubstantiv
welting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`ltə]
ETYMOLOGI
fra engelsk welt 'randsy'
BETYDNING OG BRUK
skomakerfag
brette overlærskanten ut (og ikke bøye den inn som ved
vanlig søm) og sy den til sålen
| jf. weltsøm