warao
substantiv
BØYNINGen; waraoen, waraoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
waraoen
ubestemt form flertall
waraoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va:´rao]
ETYMOLOGI
fra et venezuelansk språk
BETYDNING OG BRUK
medlem av en gruppe av den søramerikanske urbefolkningen
SITAT
-
waraoene lever av hagebruk, fiske jakt og sanking i naturen(Apollon 2010/nr. 1/8/3)