wapper substantiv BØYNINGen; wapperen, wappere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall wapperen ubestemt form flertall wappere UTTALE[va`p:ər] ETYMOLOGI fra engelsk wapper, til WAP; se WAP og suffikset -er BETYDNING OG BRUK IT, nå sjelden WAP-bruker SITAT Dagens Næringsliv 20.03.2000/19/5
