Det Norske Akademis Ordbok

wannabe

wannabe 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; wannabeen, wannabes eller wannabeer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
wannabeen
ubestemt form flertall
wannabes eller wannabeer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå´n:əbi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk wannabe, uttalen av want to be 'ønsker å være'
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 person som forsøker å være noe bedre eller større enn det man egentlig er
 | jf. has been
SITATER
  • dagens ungdom har kulturell teft, de gjennomskuer fort en wannabe
     (Aftenposten 08.04.2001/8)
  • å være en wannabe er derimot ganske håpløst, å prøve å late som du er noe mer enn du er, å forsøke å innkassere en respekt du ikke har gjort deg fortjent til
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • for en wannabee med sans for business, kan et kjapt ekteskap være lettjente penger – eller en alternativ karrièrevei
     (Aftenposten 2009/395/13/1)
  • hele Ole Bulls plass er full av wannabes [som skal på Idol-audition]
     (Renate Nedregård Mirakel 39 2011)
  • jeg var en wannabe som egentlig ikke kunne skrive
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 5 454 2010)
2 
muntlig
 beundrer eller tilhenger som forsøker å etterligne en spesiell berømthet eller type, især i fremtreden eller bekledning
SITATER
  • jeg er ingen stor kjenner av klassisk jazz – mer en «wannabe»
     (Nordlys 09.10.1998/45)
  • jf.
     
    hun vil gjerne ha en bunad, men er redd for å bli kalt en wannabe-nordmann
     (Aftenposten 30.09.2001/18)
  • brukt adjektivisk
     
    han er en mann, bedre kjent for … dating med en wannabe popstjerne, enn for sin royale oppførsel
     (Aftenposten 14.04.2004/15)
  • brukt adjektivisk
     
    wannabe gangster
     (Gulraiz Sharif Hør herʾa! 125 2020)