wankel
substantiv
BØYNINGen; wankelen, wankler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
wankelen
ubestemt form flertall
wankler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va´ŋk(ə)l]
ETYMOLOGI
forkortet form av wankelmotor
BETYDNING OG BRUK