wandervogel
substantiv
BØYNINGen; wandervogelen, wandervogler eller wandervøgel 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
wandervogelen
ubestemt form flertall
wandervogler eller wandervøgel
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va´ndərfågəl]
ETYMOLOGI
fra tysk Wandervogel 'trekkfugl'
BETYDNING OG BRUK
om tyske forhold, især i begynnelsen av 1900-tallet
medlem av tysk ungdomsgruppe som drar på utflukter i forskjellige
land og dyrker natur og frihet
SITAT
-
autoritetene [i Ontario] hadde ingen trøbbel med alle disse vandervøgel(Folket 1931/100/1/6)