walkman
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; walkmanen, walkmaner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
walkmanen
ubestemt form flertall
walkmaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå:´kmæn]
ETYMOLOGI
fra engelsk walkman, av walk 'gå, spasere' og man 'mann'; appellativisert merkevarenavn;
etter det registrerte varemerket Walkman
BETYDNING OG BRUK
forbrukerelektronikk
liten, bærbar kassettspiller med hodetelefoner eller øreplugger
SITATER
-
han jogger med walkman hver morgen(Bergens Tidende 1988/240/50/4)
-
[jeg] tar på meg hodetelefonene til walkmanen og spiller kassetten jeg fikk av Tommy(Anne Elvedal Den sorte bruden 294 2021)
-
første gang jeg hørte musikk med walkman, var i Lisboa i 1982(Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 51 2022)