waggon
substantiv
BØYNINGen; waggonen, waggoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
waggonen
ubestemt form flertall
waggoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va´g:ån], [vagå´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra engelsk waggon, wagon eller fransk wagon
BETYDNING OG BRUK
foreldet
jernbanevogn for passasjerer
SITATER
-
min landsmand og jeg sad vis-a-vis for en lille mademoiselle i wagonen
-
op gennem Habes foer forskeren sikker i sin waggon til den øvre Nil
-
vi stengte de fire lekekameratene inne i en wagon