wachtelhund
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va´xt(ə)l-]
ETYMOLOGI
fra tysk Wachtelhund 'vaktelhund'
BETYDNING OG BRUK
fugle- og sporhund av en tysk rase med bølgete, mellomlang
pels