vørter
substantiv
BØYNINGen; vørteren, vørtere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
ukjent
vørteren
ubestemt form flertall
vørtere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vø´rtər]
ETYMOLOGI
forkortet form av vørterøl
BETYDNING OG BRUK
muntlig
(porsjon) vørterøl
SITAT
-
jeg stanser ved ei vegkro og tvinger i meg et kakestykke og en vørter