værfugl
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Wettervogel; betegnelsen dannet av den tyske zoologen Hugo Weigold (1886–1973)
BETYDNING OG BRUK
trekkfugl som trekker når vær og temperatur ligger til
rette for det, og således reiser og kommer tilbake på varierende tidspunkter
| til forskjell fra instinktfugl
SITAT
-
setter det … inn med snøstormer under vårtrekket, vil værfuglene snu og redde seg unna(Naturen 1943/224)