værfast - Det Norske Akademis ordbok

værfast

adjektiv

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

annet ledd fast

BETYDNING OG BRUK

som ikke kan reise videre eller til et bestemt sted på grunn av værforholdene

| jf. børfast

SITATER

de ble sittende værfaste her tre døgn

(Hallvard Lie (red.) Islandske ættesagaer I 154 1951)
de laa vejrfast i Texesundet

(Jonas Lie Rutland 45 1880)
hele fiskerflaaten laa veirfast i en av uthavnene

(Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 41 1919)
vi [ble] liggende værfast i fire dager, idet der blåste en snestorm så vi ikke kunde se hånd for oss

(Oscar Wisting 16 år med Roald Amundsen 35 1930)
i Gudbrandsdalen kom tøværet. Veiene gynget i søle og slaps, sledemeiene sank i gjørma, men snart tyknet det til med tett snødrev igjen. På Tretten ble derfor John liggende værfast i to dager

(Karsten Alnæs Flyktende kongers følge 141 1982)
substantivert

den eneste forbindelsen med omverdenen var de gangene en skiløper kom frem med post til de værfaste

(Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød 109 1997)
de første dagene er hun værfast [i fangsthytta], senere går hun på turer

(Anka Ryall Polare kvinner 229 2022)

sjelden

værbestandig

SITAT