vær-
sammensetningsledd
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væ:`r-]
ETYMOLOGI
av norrønt verr 'mann, ektemann'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt eller arkaiserende, brukt som førsteledd i sammensetninger knyttet til slektsksapsbetegnelser,
opprinnelig for å betegne mannens forhold til sin kones familie, nå
for å betegne familieforhold som er oppstått ved giftermål i sin alminnelighet
EKSEMPEL
-
værbror, værdatter, værfar, værforeldre, værmor, værsønn, værsøsken, værsøster