Det Norske Akademis Ordbok

vårlukt

vårlukt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
lukt av spirende vegetasjon, av våt jord om våren
; vårduft
 | jf. høstlukt
SITATER
  • vaarlugten beruser dem, deres hjerter blir ømme over de solvarme, dunede stilker
     (Sigrid Undset De kloge jomfruer 12 1918)
  • det var vaarlukt ogsaa ved sjøen, en lukt av fugtig sand, av tang, av fisk
     (Johan Bojer Den siste viking 317 1921)
  • ukoselig vårlukt for astmatikere og allergikere
     (Adresseavisen 27.04.2007/20)
  • jeg snappet inn litt frisk vårlukt
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)