våpenting
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter norrønt vápnaþing
BETYDNING OG BRUK
1
om forhold i norrøn tid
ting sammenkalt for å
undersøke om hver mann hadde de lovbestemte våpnene
SITATER
-
nå er det tinget som heter våpenting, og det skal holdes over hele Norge(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 68 2024)
-
han [måtte] bie til over vaabentingene i fasten
-
leidanghærens våpenting(Dagbladet 1948/198/1/4)
2
litterært, arkaiserende
våpenstrid
SITAT
-
vi agte ikke at søge denne sag uden paa vaabenting| uten å få den avgjort ved kamp