våk substantiv BØYNINGen; våken, våker genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall våken ubestemt form flertall våker UTTALE[vå:k] ETYMOLOGI av norrønt vǫk BETYDNING OG BRUK hull, åpning i is SITATER bruset fra en vaak i elve-isen (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 79 1923) [isene] ligger undertiden så stille, som venteligt er, med adskilte våker eller store fjorder (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 5 1897) | jf. is [isen] ligger stundom så rolig som vanlig is med skilte våker (A.W. Brøgger (oversetter) Kongespeilet 42 1947)
