Det Norske Akademis Ordbok

vulkanisør

vulkanisør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vulkanisøren, vulkanisører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vulkanisøren
ubestemt form flertall
vulkanisører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vulkanisø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter fransk vulcaniseur; jf. tysk Vulkanisör; jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 person som har vulkanisering til yrke
; vulkaniseringsbedrift
SITAT
  • de fleste av [bil]dekkene har de solgt til en vulkanisør på Grünerløkken
     (Arbeiderbladet 1927/153/7/6)