Det Norske Akademis Ordbok

vulgarisme

vulgarisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vulgarismen, vulgarismer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vulgarismen
ubestemt form flertall
vulgarismer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vulgari´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk vulgarisme, engelsk vulgarism; jf. vulgær og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 ufin, vulgær form eller uttrykksmåte
; vulgært ord
SITAT
  • [hun] oppfatter ordet «forbanna» som en vulgarisme
     (Dagen 19.08.2015/4)
2 
litterært
 vulgær, simpel handling, opptreden e.l.
SITAT
  • [forslaget om byutvikling] er vulgarisme på sitt verste i et område av historisk verdi
     (Aftenposten 01.02.2012/22)