vrål - Det Norske Akademis ordbok

vrål

substantiv

BØYNINGet; vrålet, vrål

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

vrålet

ubestemt form flertall

vrål

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[vrå:l]

ETYMOLOGI

samme ord som rål; til vråle; jf. svensk vrål

BETYDNING OG BRUK

foreldet eller dialektalt

det å vråle

; brøl

; vræl

SITATER