vrins
substantiv
BØYNINGen; vrinsen, vrinser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vrinsen
ubestemt form flertall
vrinser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vrins]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om eldre forhold
hodepynt for brud i form av en sylinderformet rull av
strie fylt med ull eller stry
| jf. rinsel