vrane
substantiv
BØYNINGen; vranen, vraner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vranen
ubestemt form flertall
vraner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vra:`nə]
ETYMOLOGI
jf. norrønt rani 'tryne'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
knapp, ring til å sette i trynet på gris (brukt ved slakting)
SITAT
-
vrane, tau og kavel var de redskap en brukte ved griseslakting (Idd)