vralte
verb
MODERAT BOKMÅLvraltet, vraltet, vralting 
preteritum
vraltet
perfektum partisipp
vraltet
verbalsubstantiv
vralting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vra`ltə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
gå, bevege seg tungt idet kroppen vekselvis heller over
til hver av sidene for hvert skritt
; vagge
SITATER
-
[han] der kommer vraltende
-
nu reiste han sig og vralted hen til vinduet
-
[ærfuglen] vralter nedover til stranden
-
kråkene … vraltet op og ned i plogfurene
-
en diger gås, en gasse, kom vraltende mot ham(Gert Nygårdshaug Honningkrukken 122 1985)
-
ganglaget er dvaskt vraltende og rullende