Det Norske Akademis Ordbok

votivgave

votivgave 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd votiv-
BETYDNING OG BRUK
arkeologi
 gjenstand ofret, gitt til guddom etter et løfte, som takk
; offergave
SITATER
  • votivgaver til Pelops
     (Samson Eitrem Olympia 12 1936)
  • jf.
     
    [kattene på Trajans forum] ernæres med votivgaver
     (Nils Kjær Siste epistler 117 1924)
kirkevesen, mest om katolske forhold
 kirkebygning eller gjenstand gitt som offer til Gud eller en helgen som takk, ofte etter et løfte
; offergave
SITATER
  • et offer vilde man bringe [som middel mot pesten], en votivgave av endnu ukjendt skjønhet
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 63 1927)
  • kapellet over hans relikvier er stuvende fullt av votivgaver og takksigelser
     (Børre Qvamme Italia 15 1955)
  • noen mener billedet var en votivgave til Gud fordi Piero unnslapp attentatet
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 87 1985)