Det Norske Akademis Ordbok

votivgave

votivgave 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd votiv-
BETYDNING OG BRUK
1 
arkeologi
 gjenstand ofret, gitt til guddom etter et løfte, som takk
; offergave
; viegave
SITATER
  • votivgaver til Pelops
     (Samson Eitrem Olympia 12 1936)
  • jf.
     
    [kattene på Trajans forum] ernæres med votivgaver
     (Nils Kjær Siste epistler 117 1924)
2 
kirkevesen, mest om katolske forhold
 kirkebygning eller gjenstand gitt som offer til Gud eller en helgen som takk, ofte etter et løfte
; offergave
SITATER
  • et offer vilde man bringe [som middel mot pesten], en votivgave av endnu ukjendt skjønhet
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 63 1927)
  • kapellet over hans relikvier er stuvende fullt av votivgaver og takksigelser
     (Børre Qvamme Italia 15 1955)
  • noen mener billedet var en votivgave til Gud fordi Piero unnslapp attentatet
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 87 1985)
  • statuen [Santo bambino] er en gull-kledt dukke av tre, … behengt med verdifulle votivgaver og med en praktfull krone på hodet
     (St. Olav 2025/4/31 Kristin B. Aavitsland)