voss
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vossen, vesser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vossen
ubestemt form flertall
vesser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt vǫrs, flertall vǫrsar, versir
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt, mest i flertall
SITATER
-
en voss, som hed Knut, havde været udenlands som soldat i et aars tid
-
så fikk De da endelig sagt vessene hva De mente etter ti år som turistsjef(Bergens Tidende 29.08.1970/5)
-
med de gode naturforholdene har vossingene, eller vessene som de også kalles, klart å skape aktivitet både sommer og vinter(Bergens Tidende 26.01.2004/4)