Det Norske Akademis Ordbok

vorte

vorte 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vorten, vorter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vorten
ubestemt form flertall
vorter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vo`rtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vǫrtu, oblik form av varta
BETYDNING OG BRUK
1 
godartet utvekst i overhud eller slimhinner hos menneske, forårsaket av humant papillomavirus
 | jf. HPV
SITATER
  • pludselig vak han i, da hans læber berørte en vorte paa hendes høire mundvig
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 19 1899)
  • den lille røde vorten hun hadde i panden
     (Sigrid Undset Korset 516 1922)
UTTRYKK
snøre av en vorte
binde en hyssing eller snor rundt vorten og klemme den av
1.1 
lignende dannelse hos dyr, f.eks. på kuspene, forårsaket av et annet papillomavirus
2 
brystvorte
SITATER
  • det er bare vorten som er litt hudløs … han tar saa haardt
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden II,1 35)
  • Sebastian lukket øynene og minnet om en forsluken fuglunge da han gapte etter den svulmende, mørkebrune vorta
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt 209 2004)
  • rundt ham satt det bare burugler med veneriske vorter
     (Morten Jørgensen Kongen av København 81 1997)
3 
botanikk
 liten knuteformet dannelse på plante
SITAT
4 
muntlig
 knott på gjenstand, især redskap