vorte
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vorten, vorter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vorten
ubestemt form flertall
vorter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vo`rtə]
ETYMOLOGI
av norrønt vǫrtu, oblik form av varta
BETYDNING OG BRUK
1
godartet utvekst i overhud eller slimhinner hos menneske,
forårsaket av humant papillomavirus
| jf. HPV
SITATER
-
pludselig vak han i, da hans læber berørte en vorte paa hendes høire mundvig
-
den lille røde vorten hun hadde i panden
UTTRYKK
snøre av en vorte
binde en hyssing eller snor rundt vorten og klemme den
av
1.1
lignende dannelse hos dyr, f.eks. på kuspene, forårsaket
av et annet papillomavirus
2
SITATER
-
det er bare vorten som er litt hudløs … han tar saa haardt
-
rundt ham satt det bare burugler med veneriske vorter
-
Sebastian lukket øynene og minnet om en forsluken fuglunge da han gapte etter den svulmende, mørkebrune vorta
3
botanikk
liten knuteformet dannelse på plante
SITAT
-
stammen var fuld af vorter og knorter
4
muntlig
knott på gjenstand, især redskap