Det Norske Akademis Ordbok

vorsteher

vorsteher 
substantiv
BØYNINGen; vorsteheren, vorstehere
UTTALE[få:´rʃteər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av vorsteh med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
SITATER
  • en bever … stikker et hode som på en bedrøvet vorsteher opp av sjøen
     (Gunnar Larsen Sneen som falt i fjor 180 1948)
  • to boxere [og] en vorsteher
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • jeg ville ha vorsteher, Geir ville ha engelsk setter
     (Trude Marstein Så mye hadde jeg 387 2018)