vorse
verb
BØYNINGvorset, vorset, vorsing 
preteritum
vorset
perfektum partisipp
vorset
verbalsubstantiv
vorsing
UTTALE[få:`rʃə]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
drikke i forkant av fest eller tur på byen
; delta på vorspiel
SITATER
-
de må plukke opp Mads og Remi som sitter og vorser … borte på annekset
-
fredagspilserne … hadde forset her før de gikk ut(Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)