vopo
substantiv
BØYNINGen; vopoen, vopos eller vopoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vopoen
ubestemt form flertall
vopos eller vopoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få:´på], [få:´po]
ETYMOLOGI
fra tysk Vopo, forkortet form av Volkspolizist
BETYDNING OG BRUK
om tidligere østtyske forhold
betjent eller konstabel i folkepolitiet
SITAT
-
vopos så jeg overalt, men det var vel ikke dem jeg måtte passe meg for