Det Norske Akademis Ordbok

vomitorium

vomitorium 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; vomitoriet, vomitorier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vomitoriet
ubestemt form flertall
vomitorier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vomito:´rium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin vomitorium 'publikumsutgang', avledet av vomere 'spy ut'; jf. suffikset -ium
BETYDNING OG BRUK
1 
om forhold i den romerske antikken
 hovedutgang fra teater, sirkus
2 
sted hvor personer, særlig festdeltagere, kan brekke seg etter behov
SITATER
  • sjelden
     
    de faldne [fest]kjæmper blev baaret ud i «vomatoriet», – eller de blev lagte paa en sofa i sideværelset, og naar de vaagnede, kunde de æde og drikke paany
     (Vilhelm Krag Isaac Kapergast 215 1901)
  • utenfor hadde de et eget vomitorium hvor der hang fleskebiter på rad ophengt i hyssinger. Og når de hadde spist, gikk de ut og slukte fleskebiten og dro den op igjen med hyssingen, og så fulgte maten med
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 149 1934)
  • det geniale vomitorium, et lite rom hvor man ved hjelp av en strutsefjær og en slave fremprovoserte brekninger
     (Stavanger Aftenblad 28.12.2011/64)