volutt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; volutten, volutter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
volutten
ubestemt form flertall
volutter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[volu´t:]
ETYMOLOGI
fra italiensk voluta, fra latin voluta, substantivert
femininum av perfektum partisipp av volvere 'rulle'
BETYDNING OG BRUK
arkitektur
ornament formet som en opprullet spiral (og som finnes
bl.a. på joniske kapitéler)
SITATER
-
barokken [er] en fantastisk stil sammensatt av romerske og hellenistiske detaljer, av søyler og pilastre, portaler og voluter, balustrader og kupler, med konvekse og konkave fasader
-
et gravert mønster som danner to volutter og tilspissede bladmotiver
-
voluttene og kartusjene symmetrisk på hver side [av rammen]
-
de overdimensjonerte voluttene … omkring kuppeltrommen